Regnearket ditt er en modell. Det vet det bare ikke ennå.
Matbedrifter forteller oss at dataene deres er et rot. Så åpner de et regneark med seks års historikk, farger som betyr noe, og formler ingen rører. Et notat om hva som allerede ligger i det.
JordanOsakaNesten alle matbedrifter vi møter, sier en eller annen variant av den samme setningen: «Vi er ikke klare for AI. Dataene våre er et rot.»
Så åpner noen et regneark. Det har seks års historikk, en fane for hver sesong, farger som betyr noe, og formler ingen tør å røre. Det viser seg at dataene slett ikke er noe rot. De har bare bodd et sted ingen kaller en database.
Dette innlegget handler om det regnearket: hva som allerede ligger i det, hva en grundig lesing avdekker, og hva som endrer seg når det vet hva det er.
Møt Kees
Kees har ansvaret for lageret hos Van Dijk Fruit, en epleprodusent med eget pakkeri i Geldermalsen, i Betuwe. (Gården er oppdiktet, men du har møtt Kees.) De dyrker fire sorter: Santana, Elstar, Boskoop og Jonagold. Etter plukking havner eplene i seks celler. Tre er vanlige kjøleceller. Tre er ULO-celler: tette rom med lite oksygen, der et eple kan holde seg det meste av et år. Haken er at så snart en ULO-celle er åpnet, går klokka for alt som er inni.
Siden 2020 har Kees ført én arbeidsbok. Hver morgen klokka seks åpner han den, legger inn det som har gått ut, og sjekker temperaturene. Har et parti ligget for lenge, farger han raden gul. På fredager går arket til kjøperne: en dagligvarekjede, en frukthandler, en tysk importør, en britisk importør og gårdsbutikken.
Spør Kees om han har en datamodell, og han kommer til å le. Han har et regneark.
Hva som allerede ligger der
Les arbeidsboken slik en modell ville gjort, og den har allerede gjort det meste av jobben.
Tingene. Hver rad er et parti storkasser. Én kolonne angir cellen, en annen sorten, en tredje kjøperen partiet er lovet til. Det er fire slags ting og hvordan de henger sammen, og mer enn det er ikke en datamodell.
Reglene. Én formel sier hvor gammelt et parti er. En annen regner ut siste salgsdato: plukkedatoen, pluss hvor lenge den sorten holder seg i den typen celle, minus en femtedel hvis cellen går varmere enn 1,5 °C. Kees skrev den formelen etter en dårlig vinter. Den er fremdeles den beste regelen noen på gården har.
Regelen ingen skrev ned. Den gule fyllfargen. Kees farger en rad når et parti skal ut først. Det er også en regel. Den bor bare i hodet hans og kjører bare når han sitter ved pulten.
Regelen i en kommentar. På én rad står det et notat: ULO 2 niet open vóór februari, «ikke åpne ULO 2 før februar». Den som er ny på gården, måtte ha funnet det ved å holde musepekeren over riktig celle.
Ingenting av dette må tastes inn på nytt. Det må leses.
Hva en grundig lesing avdekker
En grundig lesing finner også sprekkene som ethvert regneark med noen år på baken har.
- Kjølecelle 2 står oppført på to måter. Tre rader sier 2,4 °C. Én sier 1,0 °C, fordi noen sjekket kompressoren, mente den var i orden og skrev over tallet. Siste salgsdato for det partiet slipper nå unna fratrekket for varme celler og havner på nyttårsdag i stedet for midt i desember.
- En dato der formelen var. For et parti Boskoop er «31. mars» tastet inn i kolonnen for siste salgsdato. Den britiske kjøperen vil gjerne ha dem fram til våren. Formelen sier begynnelsen av februar.
- Et parti uten dato. Et parti Jonagold har tom plukkedato. Excel teller fra 1900, så partiet er 46 339 dager gammelt, og siste salgsdato er i mai 1900.
- Et gammelt parti ingen farget. Kees’ gule regel slår inn ved rundt 60 dager for alle sorter. Santana holder seg rundt 30. Et parti Santana er 46 dager gammelt, forbi datoen sin og fortsatt hvitt.
Ingenting av dette er feil gjort av den som fører arket. Et regneark kan ikke fortelle deg at to celler betyr det samme, at et tall pleide å være en formel, eller at en farge står for en regel. Det inneholder verdier og ingenting om hva de betyr.
Hva som endrer seg når det vet
Gjør de samme radene om til en modell, og spørsmålene går fra «gi meg en ettermiddag» til «vær så god». Du kan prøve hvert eneste ett av dem i epleeksempelet.
Hvor mye må selges før nyttår? 119 storkasser, rundt 38 tonn, og to partier er allerede forbi datoen. Sorterer man arket etter kolonnen for siste salgsdato, får man 32 tonn. Da mangler partiet med den overskrevne temperaturen, og partiet fra 1900 telles med.
Kan vi fylle dagligvarekjedens julekampanje uten å åpne en ULO-celle? Ja. Ordren er 150 storkasser Jonagold, pakket uka før jul, og de må holde seg til midten av januar. To partier i kjølecellene dekker den, med 195 storkasser til overs. Å åpne ULO 2 ville ha satt klokka i gang i desember for 188 storkasser Elstar og 375 storkasser Jonagold, og det var akkurat det Kees’ kommentar skulle hindre.
Hvilke partier bør ut først? Fire. De to Santana-partiene som er forbi datoen, og to Elstar-partier i den varme cellen som må ut innen midten av desember. Arket hadde farget ett av dem.
Hva koster den slitne kompressoren i kjølecelle 2 oss? Opptil 30 dagers salgstid på 70 tonn epler, verdt rundt 56 000 €. Dra cellens temperatur tilbake under 1,5 °C i eksempelet, og se datoene flytte seg tilbake til januar.
Hvert svar viser radene det brukte, så ingenting er en svart boks. Reglene er Kees’ egne, beholdt nøyaktig slik han skrev dem, også 0,8 og 1,5 °C.
Hva det ikke er
Det er ikke et nytt system Kees må lære seg før noe virker. Den første versjonen leser arbeidsboken han allerede fører, og han kan fortsette å føre den.
Det er ikke en AI som finner på ting. Modellen regner ut siste salgsdato på samme måte som arket, bare konsekvent, på hver rad, hver morgen. Der AI gjør seg fortjent til plassen sin, er i å lese arket i utgangspunktet (å se at kolonne C er en liste over celler, at den gule fyllfargen er en regel, at en kommentar inneholder en instruks) og i å la hvem som helst stille et spørsmål med vanlige ord.
Og det er ikke en dom over regnearket. Regnearket er grunnen til at det i det hele tatt finnes noe å modellere.
Å være «AI-klar» handler mest om fem vaner
Bransjen snakker om AI-modenhet som om det var noe man kjøper. For det meste er det en håndfull vaner, og de fleste dyrkere, handelsfolk og foredlere har allerede noen av dem.
- Én rad per ting. Ett parti, én rad. Ikke én rad per parti, pluss en sumrad, pluss en rad for den delen som ble sortert om.
- Tast inn ting én gang. En celles temperatur hører til cellen. Legg den inn ett sted, og slå den opp overalt ellers.
- Ha reglene i formler, ikke i hodet. Hvis du farger en rad på øyemål, skriv ned når du gjør det. Den setningen er en regel en modell kan kjøre.
- Skriv aldri over en formel. Vil kjøperen ha en annen dato, legg til en kolonne for det som ble avtalt. Ikke overskriv det eplene faktisk kommer til å gjøre.
- Datér alt. Et parti uten dato er et parti ingen kan planlegge.
Ingenting av dette krever programvare. Det krever en formiddag og litt disiplin. Gjør det, så er modellen stort sett på plass.
Slik ville vi gjort det sammen med deg
Dette er arbeidet vi liker best, og det starter med det du allerede har, ikke med et tomt system.
- Send oss arket. Det ekte, med fargene og kopiene.
- Vi leser det og viser deg hva som ligger i det. Som regel innen en uke: tingene, reglene, reglene ingen skrev ned, og sprekkene. De fleste team synes denne delen er nyttig i seg selv.
- Vi tetter sprekkene sammen. Som regel de fem vanene over, i ditt eget ark.
- Vi bygger det første spørsmålet. Det som i dag koster noen en ettermiddag hver uke. For Kees er det «hva må ut før nyttår?»
- Så bygger vi rundt det. Løftet til kjøperen, varselet når en celle blir for varm, ukeplanen. Teamet ditt jobber videre som i dag, med færre ettermiddager som går med til regnestykker.
Modellen lå allerede i arket. Vi hjelper deg å bygge rundt den.